Om meg

Petter Holm Normann

Jeg har hele mitt liv hatt en særlig interesse for billedkunst og musikk. I tillegg til det har jeg jobbet med ulike avspenningsteknikker i hverdagen i over 25 år. Dette har jeg fått bruk for i min jobb som trikkefører i Oslo, hvor til tider trafikken kan koke. Jeg har utdannelse som allmennlærer, grunnutdannelse som yogalærer fra India(2015) og er utdannet instruktør i mindfulness(2020-22). Jeg har tilsvarende to års utdanning på SHKS(Statens Håndverks og Kunstindustri Skole) som jeg tok som kunstfag i Brumunddal(1989-90), innpasset som grunnfag i min utdanning som lærer. Ellers er jeg selvlært.

Jeg prøver å male mest mulig "en plein air" -i friluft, der motivet er hentet. Naturfølelsen; det spontane og umiddelbare, og stemningen i øyeblikket er idealet.

Jeg planlegger å holde diverse kurs i avspenning i hverdagen, mindfulness/kunst og skogsvandring, eller skogsbad som det også heter.

Mitt syn på betydningen kunst og mindfulness kan ha

I vår digitale hverdag har antall ting og behov, skjermavhengighet og ikke minst det økende tempo alt skal skje med skapt et mentalt press og et mas vi aldri har sett maken til. Et virvar av reklame, selgere og ytre påvirkning er alle ute etter en ting: vår oppmerksomhet. Når den spres for alle vinder, mister vi fokus og blir forvirrede og stressede. I dette kaoset mister vi fort det som er viktig av syne.

Jeg mener det i dag er nødvendig med ulike metoder for at vi skal kunne finne igjen fokus, slik at vi kan rydde i oss selv, og rette oppmerksomheten mot noe som ikke bare er forbruk, men mot å finne våre iboende muligheter og ta dem i bruk.

For meg handler kunst og mindfulness om å se. Vi kan lære oss å observere hva som foregår i sinnet. Det som observerer observerer uten det kritiske øyet, uten å mene det ene eller det andre. Det øyeblikket vi har preferanser, som pen/stygg, fin/ikke fin osv, eller setter merkelapper på det vi ser, ser vi bare med vår egen forutinntatthet.

På sikt vil en slik praksis kunne gjøre noe med hvordan vi møter vår egen hverdag, med hvordan vi ser oss selv, og dermed andre. Vi blir ikke lenger så opptatt av unngåelse og oppnåelse, og vi blir i stand til å ta alt som det kommer, og se nye muligheter.